Våre vanligste fugler

Anmeldelse fra Vår Fuglefauna 2006-03

Hendig liten felthåndbok med vanlige fugler for barn og begynnere

Næss (født 1966) jobber som reklamefotograf. Han er også naturfotograf, ivrig fuglekikker og medlem av Norske Naturfotografer (NN). Videre har han gitt ut tre bøker og vunnet flere nasjonale og internasjonale naturfotokonkurranser.

Dette er en norskprodusert bok i serien "På tur" (ta en titt også på de andre bøkene). Kortfattet omhandles 63 vanlige fuglearter hos oss, med et allsidig utvalg fra toppskarv til gulspurv. I tillegg har mange av artene ofte avbildet en aktuell forvekslingsart ved sin side, i mindre format og samtidig meget kortfattet kommentert. Slik sett kan det hevdes at boken behandler 109 arter (hvorav 46 er slike såkalte forvekslingsarter).

Hver av de 63 artene presenteres ved hjelp av et godt fotografi (selv om det av svartspetta var mindre imponerende) og en til to linjer tekst på hver av kategoriene utseende, utbredelse (i Norge), lokalitet (biotop), sang (burde stått "lyd" eller noe slikt, for mange av artene har knapt noe som fortjener benevnelsen sang), hekking, føde og forvekslingsart (kunne stått i flertall).

Artsutvalget virker ganske bra med tanke på at artene bør finnes over store deler av Norge, i hvert fall til minst en årstid. I denne sammenhengen blir det tvilsomt med arter som især fasan og nattergal. Fjellvåk burde nok ha vært med i stedet for musvåk, og kjøttmeis i stedet for blåmeis. Kattugla mangler så godt som helt i Nord-Norge.

Kun spurvehauk er med som forvekslingsart under gjøk, men her er også småfalker aktuelle. Det er helt vilt at hubro er med som forvekslingsart under kattugle. Like sprøtt er det at gråspett og grønnspett er med som forvekslingsarter med henblikk på utseende under svartspett. Hvorfor er det med et bilde av en munkhann ved siden av løvsangeren, og av stillits ved gråsisik? Grønnsisik utenom voksne hanner kan være en aktuell forvekslingsart i forbindelse med gråsisik. Tornirisk og bergirisk kan forveksles med gråsisik.

"Hegre" har for lengst byttet navn til "gråhegre". Slektsnavnet til løvsanger skal være med stor p. Eggleggingstid er ikke med for musvåk, trane og låvesvale. Flaggspetta legger ikke alltid i mai. For de fleste artene er det med et intervall angående antall egg i et kull. Hvorfor i all verden står det da kun 5 egg på artene fossekall, sidensvans, gråtrost, bokfink og grønnsisik? Det er kjent at strandsnipa kan legge 5 og endog 6 egg i et kull, men her hadde det holdt å oppgi 4 egg som det normale. Vipa legger sjeldent 5 egg. 

La det holde med disse eksemplene på ting som burde ha vært annerledes. Konseptet for boka kunne vært mer gjennomført og teksten ytterligere gjennomarbeidet, men for den aktuelle målgruppen er det stort sett greit nok.

Roald Bengtson