Danmarks dyreliv vol. 11.

Voksne sommerfugler er avbildet i tillegg til deres egg, larver og pupper, samt deres levesteder.

Forlagets egne opplysninger Det 11. bind i serien Danmarks
Dyreliv er en udvidet felthåndbog over de danske dagsommerfugle. Bogen
henvender sig til såvel den alment natur-interesserede læser som til amatør-
og fagentomologer. Alle fast forekommende arter behandles ligesom uddøde arter
og sjældne strejfere omtales kort. For hver af de fast forekommende arter er
teksten inddelt i følgende afsnit: Kendetegn, Levested, Livscyklus, Adfærd,
Flyvetid, Udbredelse. Bogen er illustreret i et omfang der aldrig tidligere er
set i en bog om danske insekter med næsten 700 smukke, fantastiske eller
fascinerende fotos af vores dagsommerfugle incl. æg, larver (ofte i flere af
deres stadier), pupper og levesteder samt ikke mindst adfærd. Der er
udbredelseskort til alle de i dag fastboende arter ligesom samtlige arter (han,
hun og undersider) er vist på bogens 10 systematiske farvetavler.

Omtale av Roald Bengtson (Insekt-Nytt 37 (3) 2012)

Flott dansk bok med bredt anlagte
artstekster om dagsommerfugler
Klaus Hermansen 2010. Dagsommerfugle
i Danmark. Danmarks Dyreliv, Bind 11.
Foruten forfatteren har Tom Nygaard
Kristensen vært sterkt involvert under
utarbeidelsen av boken som faglig redaktør,
bilderedaktør og grafisk tilrettelegger.

Ikke minst de bredt anlagte artstekstene får
boken til å minne litt om den til Henriksen
& Kreutzer fra 1982 (Skandinaviens
dagsommerfugle i naturen), men boken til
Hermansen har jevnt over bedre tekster (mer
presise). Sistnevnte, som er en kombinert
hånd- og feltbok, er den mest omfattende
danske dagsommerfuglbok siden Stoltzes
Danske dagsommerfugle (1996). Stoffet
om dagsommerfugler i Danmarks sommerfugle (Top-Jensen & Fibiger 2009) og i
bindet om dagsommerfugler i den svenske
Nationalnyckeln (Eliasson mfl. 2005)
trengte supplering.

Boken presenterer samtlige 96 arter av
dagsommerfugler som gjennom tidene er
påvist i Danmark. Det oppgis 98 arter, men
Colias alfacariensis og Pyronia tithonus burde ikke vært med. De tre tidligere oppgitte funnene av førstnevnte dreier
seg høyst sannsynlig om den meget like
Colias hyale, og det framgår jo også av
artsteksten i boken. P. tithonus foreligger
det bare et meget gammelt og usikkert funn av. Den og C. alfacariensis burde
kun ha vært behandlet i innledningen eller
som i et eget lite kapittel før eller etter de
andre artene som helt sikkert finnes eller
fantes i Danmark.

Presentasjonene av artene som har en
eksisterende forekomst i Danmark er
ganske grundig over rundt et par sider
med fotografier (også ofte av biotop og
egg/larve/puppe), utbredelseskart, samt
tekst som er inndelt i kapitlene kjennetegn,
levested (biotoptype), livssyklus, atferd,
flygetid og utbredelse (også litt om
utbredelsen i Europa for øvrig). Det er
for øvrig en fire siders innledning, ti sider
med sammenligningsplansjer, en side med
oversikt over anvendt litteratur (eneste
norske kilden er Norges sommerfugler av
Aarvik mfl. 2009), et register over danske
navn og vitenskapelige navn, samt helt til
slutt en oversikt over de andre bindene i
serien Danmarks Dyreliv.

Fargene på de nevnte sammenligningsplansjene
med bilder av preparerte
dyr virker ikke alltid like naturlige i og
med at hvite sommerfugler ofte er blitt
for grå, og brune/oransje for røde. På
kartene burde utbredelsen vært markert
med rødt i stedet for grønt, slik at de små
markeringene for sjeldne arter hadde vært
enklere å få øye på uten å lete.

Det vil selvfølgelig mangle omtaler av
artene som i vårt land kun finnes i Nord Norge, men ikke bare dem. Til gjengjeld
har Danmark flere arter som aldri er
påvist i Norge (tror det blir 27). Det er
påvist 99 arter av dagsommerfugler i
Norge, og av disse finnes (eller fantes)
69 i Danmark. Rundt 15 av Danmarks
dagsommerfuglarter er utdødd i løpet av
det siste halve århundre, og noen er kun
observert fra én til noen få ganger i all kjent
tid. Heroringvinge er ikke sett i Danmark
på 30 år. Som ventet har landet allerede
fått merke at sørlige arters nordgrense
og nordlige arters sørgrense er forskjøvet
nordover. Slik sett både vinnes og tapes
noen arter.

Forfatteren er ikke presentert konkret, men
hans personlige forord blir en noenlunde
god erstatning. Hermansen kom for alvor
i gang med dagsommerfugler i 1976, et
år som også i Danmark hadde en sommer
som var fantastisk for sommerfugler.
Ikke rart at fangst av Apatura iris den
sommeren ble litt av en opplevelse, og for
en danske er det heller ikke hverdagskost
med sørgekåpe. Det er ingen tvil om at
forfatteren er meget kyndig på danske
dagsommerfugler både gjennom mye
felterfaring og lesing. I tillegg har han tatt
ganske mange av bokens fotografier (men
flest er tatt av Tom Nygaard Kristensen).

Tekstene er gjennomgående absolutt
oppegående, selv om kvaliteten varierer
noe fra art til art. I likhet med det meste
annen litteratur om dagsommerfugler,
sliter forfatteren med å få fram viktige
karakterer som skiller niobeperlemorvinge
og adippeperlemorvinge. Stundom er det
med opplysninger som passer på veldig
mange arter (som at blomster oppsøkes
flittig), og da har det liten verdi. Ganske
ofte er det imidlertid med detaljer som er
interessante og som jeg ikke har hørt om
tidligere (som at «stjerten» er lengst hos
andregenerasjonen av ildgullvinge).

For en del sjeldnere funn er det gjerne
oppgitt hvem som hadde dem, og i en del
tilfeller gjelder det forfatteren selv. Jeg
synes det burde vært nevnt at det var vår
egen og ikke ukjente Per S. Nedreberg som
oppdaget Boloria dia som ny for Danmark
i 2003 på/ved en badestrand i Sydfalster
ved Marielyst. Litt av en begivenhet!
Nedreberg og Rune Christensen samlet
inn flere individer, men arten er ikke sett
der etter 2006.

Det kan nevnes mange arter som er
vanlige flere steder i Norge, men som er
svært sjeldne eller forsvunnet i Danmark:
svalestjert, myrgulvinge, kløverblåvinge,
brun blåvinge (bare ett funn, fra 1997), mørk
rutevinge, ospesommerfugl, bergringvinge
(kun to funn), fløyelsringvinge, perleringvinge
og skogringvinge. Videre kan
rødflekket perlemorvinge, og muligens
også andre arter som fortsatt er vanlige i
Norge, så smått være på vei ut i Danmark.
Mnemosynesommerfugl er ikke sett siden
1961. Apollosommerfugl er kun for lenge
siden påtruffet som streifer der. Skoghvitvinge
er det et eksemplar av fra 1942,
og enghvitvinge er ikke sett etter 2003.

Boken har mye å gi ikke bare personer
som har dagsommerfugler som hobby,
men også dem som jobber faglig/
forvaltningsmessig med gruppen. Kjøp
den og dra til Danmark!